Fasene i tabellen forholder seg til Statsbyggs prosjektmodell
[explanatory-dictionary letter=»myktterrengelement»]
Modellering
Det myke terrengelementet representerer basisen i landskapsformingen. Evnen til å skape nye former ved hjelp terreng er noe landskapsprosjekterende må ha for å kunne utføre sitt virke. Idag gjøres denne modelleringen hovedsakelig i Civil3D og Novapoint gjennom å skape en triangulært flate (TIN) eller en rutenettsmodell (grid). I utgangspunktet representeres ikke flatene med et volum, men kun en overflate som beskriver geometrien. Det finnes imidlertid tilleggsapplikasjoner som gir en mulighet til å beregne volumer knyttet til overflaten, men disse er av statisk art og må rekalkuleres hver gang en flate endres.
Myke terrengelementer bør kunne modelleres dynamisk som volumobjekter med flere sjikt. Formene bør kunne høydesettes ved å benytte kotelinjer, knekklinjer og punkter. Avgrensningen av elementene bør gjøres ved å definere ytterkantene som polygoner. I tillegg til å kunne arbeide regelstyrt er det ønskelig å arbeide plastisk, slik man gjør med leire eller sand. Dette er særlig viktig i tidlige faser hvor en ønsker å arbeide friere og mer kreativt.
Egenskaper
Et mykt terrengelement bygges opp av flere lag, f.eks. toppdekke, vekstjord og bærelag. Disse lagene har ulike tykkelser og materialkvaliteter etter funksjonen det myke terrengelementet skal fylle. Ved å beskrive dette vil man blant annet kunne hente ut areal, volumer og stikningsdata, som vil være med på å effektivisere en landskapsprosjekterendes hverdag.
Legg igjen en kommentar